Wanaka - Milford Sound - Wanaka

13 mars

Våknet opp til nydelig solskinn og bestemte oss for å stå opp tidlig(tidlig til ferie å være). Jeg drog ned til resepsjonen klokka 8 for å si fra at vi ville prøve denne turen med fly og cruise. Alternativet var ti timer med kjøring på svingete veier mellom høge fjell og fjorder.. Klokka 0930 var jeg nede igjen å fikk konstantert at det var flyvær og at alt var i orden. Mens jeg var nede å fikset dette hadde Marie og stått opp og begynt på frokosten.

Litt før 11 skulle vi møtes nede i resepsjonen for skyss til Wanaka flyplass. Utenfor stod det en personbil med 3 smilende personer utenfor. Det viste seg at to andre fra campingen skulle på samme tur som oss og skulle naturligvis sitte på i samme bil. Disse to var fra USA og visste seg å være veldig hyggelige og lette å prate med. Damen var veldig nervøs siden hun ikke hadde sittet i småfly før, mens mannen hadde sittet på et gammelt fly med tre-propell der han måtte sitte oppå bagasjen sin. Jeg har heller ikke sittet i sånne fly før, men har den regelen: så lenge mannskapet er rolig er det ingen ting å bekymre seg over :) Damen var for så vidt enig i den teorien. Flyet var forresten et Cessna 6, med plass til 6 personer inkludert pilot.

Piloten vår, Tom, gjorde flyturen vår hyggelig. Han fortalte blant annet at Lake Wanaka er den 4 største innsjøen i New Zealand, at en legende sier at det ble satt ut sandfluer i Milford Sound for at ingen skulle ville bosette seg her (og måtte presisere at det ikke var sant) og at av sandfluene biter kun en av hver 10 generasjonhunfluer før de legger egg og at en ikke helt forstår hvorfor. Han snakket stort sett hele tiden, men det var ikke så lett å få med seg alle fakta og samtidig se på den fantastisk utsikten hvorhen man snudde hodet.

Når vi hadde plantet beina trygt på bakken var det på tide å kaste loss og komme seg til sjøs! Etter en kort busstur fra flyplassen til havna og litt ventetid satte vi av gårde på cruise. Det var nydelig vær og sjøen var stille og rolig. Milford Sound er en fjord sørvest på sørøya og er en del av Fiordland National Park. Den er 15km lang og en del av Tasman sea. Vi har omringet at fjelltopper på 1600 moh, fosser på nesten 1000 meter, seler og fugler. Det var til og med en fugl som landet på hodet til en av passasjerene, kapteinen sa at han aldri hadde opplevd dette på sine 10 år på dette cruiset. Guiden vår sa at det kan regne opptil 10 meter i året i området så vann i fossene skulle ikke være noe stort problem :)

Dagens tips: ikke bruk skjørt og string (usikker på om det var string der) på en båttur med litt vind.

Flyturen tilbake var like smertefri som den før. Må innrømme at jeg fikk litt gåsehud når vi fløy over området hvor deler av Ringenes Herre var spilt inn (Misty Mountains, Mines of Moria, Isengaard og slettene hvor de møtte warges i andre filmen) i området rundt Queenstown.

Siden vi nå slipper å kjøre til Te Anau og videre til Milford Sound, kan vi ta det litt mer med ro og se hva de har og tilby i Wanaka på dagtid. For så å reise videre til Queenstown om ettermiddagen og kjøre så langt vi orker etterpå mot Dunedin.

Nok en fantastisk dag i New Zealand! Natta!

-Simon-

Fox Glacier til Wanaka

12 mars

Denne morgenen var en etterlengtet rolig start på dagen. Vi spiste en god frokost og prøvde endelig å lage litt system i bilen og rakk å ta en dusj før vi skulle på helikoptertur.

Klokken halv 12 gikk vi bort til ”sentrum” for å se om det ble noe av helikopterturen til Mt Cook og Fox Glacier. Heldigvis hadde vi med oss værgudene denne gangen. Etter at vi hadde registrert oss og ventet noen minutter ble vi kjørt til helikopterplassen. Det stod det et lite rødt helikopter og ventet på oss.
Når alle seks personene var trykt inn og belter og øreklokkene var på plass, lettet vi. Som gode turister hør og bør lette jeg frem videokameraet og filmet hele veien mens Marie tok mange mange bilder. Først fløy vi litt over Fox Glacier (pop: 258) og fikk oversikt over den. Noen minutter etter begynte vi å fly innover mot fjella. Plutselig rundt en rygg såg vi isbreen! Den var enorm og majestetisk. Vi sirklet litt rundt breen og litt rundt toppene i området. Desverre ble dette for hardt kost for de som satt ved siden av så de måtte rope på elgen nedi kamerabaggen sin :D Etter 25 min med flying landet vi på toppen av Fox Glacier ca 2000 meter over havet og hadde en sinnsyk utsikt! Etter noen minutter på toppen med mer bildetaking og filming satte vi oss inn i helikopteret igjen og skulle tilbake. Siden piloten gjorde litt flere krumspring ble kamerabaggen ikke akkurat noe lettere..


Vel nede ble vi fraktet tilbake til sentrum og gikk for å finne noe mat. Det var ikke noe som fristet på de to kafeene som var der så vi bare bestemte oss for å dra tilbake til campingplassen og rydde litt og dra videre. Det var på tide å fylle diesel(ja jeg er sikker på den går på diesel) (ca 4 kroner literen for den som bryr seg om det) for første gang, dette var veldig enkelt siden bensinstasjonen var på størrelse med en middels dobbelgarasje, men med litt rygging og tålmodighet ordnet det seg.

Vi startet kjøringen omtrent klokka 14 og kom frem til Wanaka klokka 19. Vi har vært flinke å stoppe å strekke litt på bena og tatt litt bilder. Første lengre stopp hadde vi på Bruise Bay hvor vi endelig fikk se litt sjø igjen :P Det var en sandstrand som strekte seg flere kilometer med bølger som slo inn. Noen av stammene som låg der gjorde seg veldig bra som motiv. Andre lengre stopp vi hadde var i Haast hvor vi handlet litt mat og homemade pies(kjempegode).





Forresten, quote of the day: Det stod en japsemann og skulle bestille helihike (heli opp på en bre å gå resten) og lurte litt på hva det gikk ut på. Så overhørte jeg han spør ”Can a woman do it too?”, hvorpå dama bak disken svarer: ”What?”, japanmann: ”Is it possible for a woman?”, dama: “Emm, yeah, women can join the walk” med et lite smil om munnnen. Altså “Can a woman do it too?”.

Ellers ser vi frem til en flytur imorgen til vestkysten (Milford Sound) med Fiord Cruise og flytur tilbake over Queenstown. Skal fortelle mer om den i morgen.







Night night from Simon and Marie in New Zealand :)

-Simon-

Arthurs Pass til Fox Glaciers

11 mars

Våknet etter en kald natt i grålysningen, men ingen av oss var særlig lystne på å ta av oss dyna og ut i kulden.

Ble liggende til 8 tiden da bilen ble angrepet av Keaer som er papegøyer som kun lever her i New Zealand. De ser ganske kjedelige ut på avstand, men har fantastiske farger når de folder ut vingene sine og flyr. De er utrolig nærgående og frekke... men ganske morsomme egentlig. Kom i snakk med et eldre ektepar som også hadde overnattet. Vi var skjønt enige om at natten hadde vært kald og vi ble fortalt at det var veldig unormalt at det var så kaldt på denne tiden av året. Må jo si at vi var litt irritert over oss selv over at vi ikke verken hadde tatt med oss ullundertøy hjemmefra eller kjøpt noe i Christchurch siden vi faktisk hadde diskutert dette bare døgnet i forveien...

Frokost ble fortært (fant et godt grovt brød da vi handlet) og så gikk vi til informasjonssenteret. Der var det en liten utstilling om stedet, men vi fant aldri ut hvor høyt over havet stedet var. Var litt rart å være på ett pass og være omgitt av høye trær overalt. Fant ut at vi skulle forsøke en liten tur, så vi gikk opp til Devils Punchbowl Falls, og fikk etterhvert varmen i oss.

Kjørte deretter videre vestover. Fortsatt svingete veier hvor bratteste strekningen var 16% (nedover for oss... oppover for noen stakkars syklister vi møtte på veien). Første stopp på vestkysten var Hokitoka. Denne byen er kjent for håndtverk noe vi merket på alle butikkene i byen. Utrolig mange butikker som solgte Jade steiner i forskjellige former. Denne grønne steinen er karakteristisk for New Zealand. Det typiske er å forme Maorisymboler i denne steinen. Det utrolige er faktisk at vi ikke klarte å kjøpe noe Jade i det hele tatt, selv om vi egentlig hadde tenkt oss det. Men det er ganske dyrt og vi fant ikke noe vi likte veldig godt... kanskje vi finner noe senere. Men vi fant litt på et glassblåserverksted. En av glassblåserne viste seg å være en svenske J Vi forsøkte å få oss litt lunch, men det var tomt for mat de fleste stedene, så det ble fish and chips fra Porkys! Ufattelig store posjoner, vi hadde ikke klart å spise opp en tilsammen... når skal vi lære?

Turen gikk deretter videre sørover. Vi hadde tatt sikte på å ende opp i Fox Glacier og håpte på å finne en campground hvor vi kunne finne strøm... som også betyr varme i bilen. Var ikke noe problem å finne i det hele tatt, så nå sitter vi inni varm bil etter middag og er ganske så søvnige. Blir nok en tidlig kveld også i dag... men forhåpentlig vis en varmere natt!

Vi har bestilt helikoptertur i morgen formiddag for å se isbreer og Mt Cook fra luften... om ikke værgudene spiller oss et puss også i morgen J

-Marie-

Christchurch til Arthurs Pass

10 mars

Vi startet dagen med pakke for så å komme oss ut for å se etter sko til Simon. Vi var innom de fleste sportsbutikkene uten å bli fristet av så veldig mye, men klarte å finne sko før vi måtte tilbake til hotellet for å sjekke ut før kl 11.

Fikk oss en shuttle-taxi ut til flyplassen der vi skulle hente bobilen.

Der var det mange som ventet på det samme som oss. Fikk en bok og noe brosjyrer og beskjed om å sette oss og vente... noe vi gjorde i godt over en time. Ble tilslutt hentet av en jente som skulle fylle ut de riktige papirer sammen med oss. Vi var litt overrasket over hvor lite vennlig hun var siden stort sett alle her er utrolig vennlige og behjelpsomme. Vi hadde egentlig laget oss en list over ting vi lurte på, men fant ut at det ikke var noe poeng å spørre denne damen om noe i alle fall. Jeg var dum nok til å spørre om det var en brukermanual til GPSen vi har leid hvorpå jeg fikk det forbausede og irriterte blikket og spørsmål om jeg ikke hadde brukt GPS før. Jeg måtte jo innrømme at jeg nok ikke hadde stor erfaring med denne type dings, og fikk som svar at den jo var kjempelett å bruke med relativt hånlig stemme. Nå tvilte jeg vel egentlig ikke på det, men tenkte at det jo var like greit om det var med en veildning sånn at vi kunne slå opp om vi lurte på noe... Nå skal det sies at vi nok var litt uheldige, de ved siden av oss hadde en utrolig hyggelig dame som hjalp dem.

Etter at papirarbeidet var gjennnomført fikk vi satt oss ned igjen for å vente på at bilen skulle bli klar. Denne gangen slapp vi å vente særlig lenge, i alle fall i forhold til mange andre. Så ble vi vist rundt bilen, hvordan alt funker, hvor alt er... og alt på den breieste new zealand dialekten jeg har hørt. Etter 15 min med orientering var vi klar til å kjøre, med supermarket som første stopp. Stor bil, giring med venstre hånd, venstrekjøring og bytrafikk, ikke enkelt, men Simon klarte seg bra, selv med Marie som til tider noe nervøs passasjer J

Brukte en time på å handle mat for et par dager, en nesten full handlevogn og betalte ca 800 kr.

Så fikk vi GPSen igang som skulle vise oss vei til Arthurs Pass. Fikk til og med norsk stemme etterhvert. Kom oss fort ut av bebygget område, og ut på bondelandet med store marker, masse sauer og kyr... og sterk vind. Det var til tider vanskelig å holde bilen beint på veien, og vi måtte kjøre betraktelig saktere enn de fleste rundt oss. Men... vi slapp forbi de vi kunne så fort vi kunne og hadde det ikke særlig travelt.

Stoppet ved Castle Hill hvor det var en utrolig samling av Lime- stone som så ut som et utrolig braklatre og buldrefelt. Vi var på vei ut dit, men måtte snu da det begynte å regne og vi ikke var skikkelig kledd. Etter dette ble det grått i været og etterhvert regnet det katter og hunder til tider. Kom oss fram til Arthurs Pass i 19 tiden og fant et sted vi kunne sette bilen, men uten strøm. Høljregn gjorde at vi ikke var særlig lystne på å forlate bilen, og middag ble laget før vi gjorde i stand seng for første gang. Vi var i seng før kl 20 mette, trøtte og kalde.

-Marie-

Christchurch

9 mars

Dagen startet tidlig da vi måtte ringe kl 0430 for å høre om det ble noe av ballongturen vi hadde bestilt. Ikke helt overrasket var den avlyst. I går kveld blåste det relativt friskt til tider, og selv om vi ikke har stor kunnskap på området var vi vel enige om at ustabil vind og luftballonger nok ikke var den beste kombinasjonen.

Godt de tar sikkerheten på alvor. Kan ikke si vi tok kanselleringen særlig tungt, og sovnet ganske raskt igjen underlig nok...

Begynte dagen med frokost som seg hør og bør, litt kaldt ute så vi fant ut at innespising var det smarteste. Brukte mesteparten av dagen på å vandre rundt i byen som skikkelige turister. Byen er kalt The Garden City og det er ikke vanskelig å se hvorfor. Her er det grønt overalt. I tillegg er det blomsterfestival. Har ikke vært inne på festivalområdet, men det er blomsterdekorasjoner overalt i byen. Ikke klar over om det er pga festivalen eller om alltid er sånn her, men flott er det uansett.

Vi har forsøkt å finne hikingsko til Simon i dag. Fant ingen større sportsbutikker mens vi vandret rundt så vi spurte tilslutt på turistinformasjonen og det viste seg at vi hadde gått en gate for kort. Da vi først fant fram var det 5 digre butikker... men da var klokka allerede over 17 og alle var stengt J Så da får vi ta oss en tur dit i morgen før vi reiser ut til flyplassen for å hente bilen.

-Marie-

Kia ora!

Reisen vår startet i Stavanger fredag 6. mars klokken 17. Tidligere på dagen var jeg ute og luftet hundene på en nydelig strand nær Sola i lag med Hanne, Brit, Bella og Thembe. Etter den forfriskende turen kom Marie hjem fra siste dag på kurs og deretter bar det til flyplassen. Odd kom fra jobben og møtte oss på flyplassen for å ønske oss god tur.

Flyturen til London gikk greit, litt trangt i flyet, men det var jo ikke så lang tur. 

Turen fra London til Hong Kong var lang og slitsom, men "vår" flyvert Leo gjorde turen litt bedre. Leo er fra Spania men hadde lært seg norsk bare forbi han syns det var interessant! Han snakket veldig godt norsk og var morsom. Mot slutten av turen kom han og spurte om vi ville ha et glass med Dom Perignon, noe vi naturligvis takket ja til. Ellers var der skjermer til alle passasjerene om bord så vi hadde underholdning nok under turen. Første gang for meg i jumbojet(747)!

Jeg likte meg godt på flyplassen i Hong Kong, der var ryddig og fint. Mange interessante butikker og restauranter, men desverre hadde vi ikke så god tid der.Turen fra Hong Kong til Auckland var også slitsom, men jeg fikk sove litt mer på denne turen. Det var samme  fly som vi hadde på turen før.

Flyturen fra Auckland til Christchurch gikk veldig fort! Litt over en time føles ikke så lenge når en nettopp har et par flyturer på rundt 11 timer hver! Etter å ha reist i 36 timer var vi fremme i Christchurch klokken 17.

-Simon-

Nærmer seg!

Nå nærmer det seg med stormskritt til vi skal reise sånn ca på tvers av jordkloden. Det er først i dag det har gått opp for meg at vi faktisk skal til New Zealand om bare noen timer!

Mens Marie måtte pakke til langt på natt søndag for så å reise tidlig til Stavanger mandag, har jeg litt mer tid til å pakke. Tenker jeg blir ferdig å pakke i dag.

Tenkte jeg skulle legge ved et veldig enkelt kart over hvor vi skal kjøre så dere har en viss oversikt.