Christchurch til Arthurs Pass

10 mars

Vi startet dagen med pakke for så å komme oss ut for å se etter sko til Simon. Vi var innom de fleste sportsbutikkene uten å bli fristet av så veldig mye, men klarte å finne sko før vi måtte tilbake til hotellet for å sjekke ut før kl 11.

Fikk oss en shuttle-taxi ut til flyplassen der vi skulle hente bobilen.

Der var det mange som ventet på det samme som oss. Fikk en bok og noe brosjyrer og beskjed om å sette oss og vente... noe vi gjorde i godt over en time. Ble tilslutt hentet av en jente som skulle fylle ut de riktige papirer sammen med oss. Vi var litt overrasket over hvor lite vennlig hun var siden stort sett alle her er utrolig vennlige og behjelpsomme. Vi hadde egentlig laget oss en list over ting vi lurte på, men fant ut at det ikke var noe poeng å spørre denne damen om noe i alle fall. Jeg var dum nok til å spørre om det var en brukermanual til GPSen vi har leid hvorpå jeg fikk det forbausede og irriterte blikket og spørsmål om jeg ikke hadde brukt GPS før. Jeg måtte jo innrømme at jeg nok ikke hadde stor erfaring med denne type dings, og fikk som svar at den jo var kjempelett å bruke med relativt hånlig stemme. Nå tvilte jeg vel egentlig ikke på det, men tenkte at det jo var like greit om det var med en veildning sånn at vi kunne slå opp om vi lurte på noe... Nå skal det sies at vi nok var litt uheldige, de ved siden av oss hadde en utrolig hyggelig dame som hjalp dem.

Etter at papirarbeidet var gjennnomført fikk vi satt oss ned igjen for å vente på at bilen skulle bli klar. Denne gangen slapp vi å vente særlig lenge, i alle fall i forhold til mange andre. Så ble vi vist rundt bilen, hvordan alt funker, hvor alt er... og alt på den breieste new zealand dialekten jeg har hørt. Etter 15 min med orientering var vi klar til å kjøre, med supermarket som første stopp. Stor bil, giring med venstre hånd, venstrekjøring og bytrafikk, ikke enkelt, men Simon klarte seg bra, selv med Marie som til tider noe nervøs passasjer J

Brukte en time på å handle mat for et par dager, en nesten full handlevogn og betalte ca 800 kr.

Så fikk vi GPSen igang som skulle vise oss vei til Arthurs Pass. Fikk til og med norsk stemme etterhvert. Kom oss fort ut av bebygget område, og ut på bondelandet med store marker, masse sauer og kyr... og sterk vind. Det var til tider vanskelig å holde bilen beint på veien, og vi måtte kjøre betraktelig saktere enn de fleste rundt oss. Men... vi slapp forbi de vi kunne så fort vi kunne og hadde det ikke særlig travelt.

Stoppet ved Castle Hill hvor det var en utrolig samling av Lime- stone som så ut som et utrolig braklatre og buldrefelt. Vi var på vei ut dit, men måtte snu da det begynte å regne og vi ikke var skikkelig kledd. Etter dette ble det grått i været og etterhvert regnet det katter og hunder til tider. Kom oss fram til Arthurs Pass i 19 tiden og fant et sted vi kunne sette bilen, men uten strøm. Høljregn gjorde at vi ikke var særlig lystne på å forlate bilen, og middag ble laget før vi gjorde i stand seng for første gang. Vi var i seng før kl 20 mette, trøtte og kalde.

-Marie-