Wanaka til Dunedin

14 mars

Våknet opp til strålende sol i dag også og hadde ikke mye lyst til å forlate Wanaka. Kan godt forstå hvorfor dette er et populært feriested her i New Zealand. De fleste rundt oss på området hadde gjort det samme som oss, planer om å være her en dag som ble til to. Uansett hva vi ville måtte vi videre for å klare å komme oss nordover etterhvert siden vi allerede har bestilt ferje til nordøya om en liten uke.

Første stopp på veien var The Puzzling World som vi hadde sett på vei inn i byen da vi kom. Dette er et sted som har bygget en stor labyrint man skal forsøke å komme seg gjennom, hørtes veldig spennende ut, men vi fant ut at vi ikke spanderte den timen det skulle ta å gjøre dette. Men vi fikk forsøkt litt av de andre ”lekene” de hadde. Dette var et eldorado for dem som liker mindgames. Vi klarte å velge et par å ta med oss, men kunne sikkert ha kjøpt med oss mye mye mer J

Turen videre gikk til Queenstown, og vi valgte å kjøre den litt lengre turen og ikke over fjellovergangen. På turen fra Cromwell mot Queenstown kjørte vi gjennom den ene vingården etter den andre. Vi satte fra oss bilen så snart vi kunne etter ankomst Queenstown og vandret litt rundt i gatene i strålende solskinn. Fikk oss litt mat i en av gågatene og en kjempeis nede ved vannet mens vi så på fallskjermhoppere som forsøkte å treffe en båt til alle tilskuernes store begeistring. Det var virkelig mange tilbud om ting en kunne finne på, men vi følte vel at vi hadde hatt vår del av kaka de forrige to dagene og avsto fra flere dyre turer denne dagen.

Vi reiste utpå ettermiddagen videre østover med nesen mot Dunedin. Turen gikk nå gjennom nesten ørkenlignende landskap som var noe ulikt det grønne landskapet fra vestkysten. Rundt Wanaka og innsjøene var det også grønt og frodig, men så fort vi var kommet vekk fra disse var landskapet altså ganske lite gjestfritt. Etterhvert som vi kom oss mot kysten ble det grønnere og vi kjørte inn i et fruktdistrikt hvor det var salg av all den frukt vi kunne tenke oss fra hver eneste gård. Vi stoppet et sted, men det er grenser for hvor mye frukt vi to klarer å spise, så handelen ble ganske sparsom.

Vi kom oss tilslutt til Dunedin idet det ble mørkt. Alle steder vi har vært til nå har vært mindre steder hvor det første skiltet har vært merking til et stede å campe... dette var ikke tilfellet i Dunedin som jo er en relativt stor by. Litt dårlig planlegging å ikke vite eksakt hvor campingplassene var, men etter endel forsøk, navigering på svingete bratte gater og litt irriterte kommentarer begge veier kom vi oss til et sted vi kunne sette fra oss campervanen og koble til strøm. Damen i resepsjonen er noe av det sureste vi har kommet bort i, ikke at det sier så mye siden alle er så eksepsjonelt hyggelige og behjelpsomme, men her var det ikke et eneste smil å hente eller et vennlig tips å få. Uansett spilte det ikke så mye rolle, vi var bare glad for at vi hadde kommet oss fram selv etter mørkets frambrudd.

Vi var veldig slitne men avsluttet dagen med litt suppe og mindgames (noen av dem var utrolig irriterende).

I morgen er planen å se om vi klarer å finne pingviner...

Natta

-Marie-